FEELING EMOTIONAL

time really flies...

I går gikk det for alvor opp for meg at den flotte jenta vår er blitt stor! Etter å ha tilbrakt dagen på Setnesmoen, på sesjon, kom det en stolt jente hjem med brev om at hun til høsten er klar for sjøforsvaret!

Jeg visste jo at muligheten for det var veldig stor da hun dro, og jeg følte meg ganske sikker på at hun kom til å bestå testene, både fysiske og psykiske. Men jeg kjente ikke på "alvoret" før det var en realitet. Så følelsene er veldig blandet, for øyeblikket mest emosjonell... Synes det er veldig trist å tenke på at hun plutselig skal flytte hjemmefra. Men mest av alt er jeg stolt! Veldig stolt!!

Jeg synes det er så bra når man tørr å gå egne veier, uten å bli for påvirket av alle faktorer man har rundt seg. Slik samfunnet er idag, tror jeg ikke nødvendigvis det er veldig enkelt. Men er det noen som er typen til dette, så er det Julie! Hun er jente som virkelig står på, flink på skolen, har to jobber utenom, og trener masse. Hun er målbevisst, og sterk både fysisk og mentalt, så dette fikser hun!

Allerede i fjor sommer, fikk hun prøve seg på kystvakten, i 3-4 uker. Noe som ga mersmak, og hun har ventet på innkallelsen til sesjon siden. Aldri vært ivrigere å hente post! Hehe... Så gleden var stor da den endelig kom, og enda større igår når hun fikk vite at det er sjøforsvaret hun skal inn i, for det var det hun ønsket aller mest.


Litt vemodig da... Brorene synes det er så trist, og lurer bare på når hun flytter hjem igjen. Ikke lett å forstå sånne ting når man er liten!

Men innerst inne har jeg nok håpt på at det var denne veien hun skulle gå. For jeg har sånn tro på at det er det rette for akkurat henne! Hun har snakket om det så lenge, men har selvfølgelig også vært innom andre alternative linjer. Men nå blir det sånn! Og det blir jammen et spennende år!

Tøffeste Julie!! 👊

Xoxo, Inger-Lise 

Følg meg på: Instagram | Nouw

Liker

Kommentarer